Antibiotika har siden 1940-tallet revolusjonert behandlingen av
infeksjoner som tidligere tok livet av tusenvis av mennesker. Legemiddelet
hemmer veksten av bakterier og brukes i medisinsk behandling av mennesker og
dyr, i tillegg til at det brukes som vekstfremmende middel i landbruk og
oppdrett. Antibiotika framstilles enten syntetisk eller ved bruk av
antibiotikaproduserende mikroorganismer.
Bruk av antibiotika har gjort det
lettere å behandle infeksjoner, men overdreven og feilaktig bruk i flere tiår
har gjort at flere mikroorganismer har utviklet resistens. Når en populasjon av
bakterier utsettes for lave doser eller langvarig bruk av antibiotika, vil
enkelte bakterier utvikle egenskaper som gjør at de ikke lenger tar skade av
behandlingen. I svært mange tilfeller kan bakterier overføre disse egenskapene
mellom seg, både innad i en populasjon og på tvers av arter og slekter. I
tillegg kan bakterier samle gener for resistensmekanismer på korte DNA
sekvenser som de lett sprer mellom seg. Dette har ført til at resistens mot flere ulike antibiotika, kalt
multiresistens, sprer seg raskt mellom ulike bakteriearter og betyr at flere
typer antibiotika ikke lenger har noen effekt. Det har oppstått et kappløp mellom mikroorganismer som
utvikler resistens og forskere som utvikler nye typer antibiotika.
Hvordan kan man behandle en
infeksjon forårsaket av en resistent bakteriestamme?
BUG lurer på hvordan resistens
utvikles i en mikroorganisme og hvordan nye typer antibiotika utvikles.
Hva kan
gjøres for å bremse utviklingen av resistens?
Hvis du også er nysgjerrig - kom på BUG-seminar 1. mars.
