Antibiotic resistance - the fastest arms race of our time?

Antibiotika har siden 1940-tallet revolusjonert behandlingen av infeksjoner som tidligere tok livet av tusenvis av mennesker. Legemiddelet hemmer veksten av bakterier og brukes i medisinsk behandling av mennesker og dyr, i tillegg til at det brukes som vekstfremmende middel i landbruk og oppdrett. Antibiotika framstilles enten syntetisk eller ved bruk av antibiotikaproduserende mikroorganismer.

Bruk av antibiotika har gjort det lettere å behandle infeksjoner, men overdreven og feilaktig bruk i flere tiår har gjort at flere mikroorganismer har utviklet resistens. Når en populasjon av bakterier utsettes for lave doser eller langvarig bruk av antibiotika, vil enkelte bakterier utvikle egenskaper som gjør at de ikke lenger tar skade av behandlingen. I svært mange tilfeller kan bakterier overføre disse egenskapene mellom seg, både innad i en populasjon og på tvers av arter og slekter. I tillegg kan bakterier samle gener for resistensmekanismer på korte DNA sekvenser som de lett sprer mellom seg. Dette har ført til at resistens mot flere ulike antibiotika, kalt multiresistens, sprer seg raskt mellom ulike bakteriearter og betyr at flere typer antibiotika ikke lenger har noen effekt. Det har oppstått  et kappløp mellom mikroorganismer som utvikler resistens og forskere som utvikler nye typer antibiotika.

Hvordan kan man behandle en infeksjon forårsaket av en resistent bakteriestamme?

BUG lurer på hvordan resistens utvikles i en mikroorganisme og hvordan nye typer antibiotika utvikles. 

Hva kan gjøres for å bremse utviklingen av resistens?

Hvis du også er nysgjerrig -  kom på BUG-seminar 1. mars.